Harald Zwart: - Jeg har laget min beste film noensinne

Foto: René Zografos

- Jeg har fått min første sekser, sier Harald Zwart, strålende fornøyd. Terningkast seks fikk han av magasinet KK for hans nye film Den 12. Mann. Regissøren skjuler ikke sin begeistring over denne toppscoren.

Tekst og foto: René Zografos
​
- Jeg føler det var fortjent, og det som var ekstra fint med akkurat dette terningkastet var at den var gitt av en ung dame, for kvinner har vært er en stor del av målgruppen i denne filmen og som vi har forsøkt å nå frem til, fordi det er fort gjort at en krigsfilm blir en mannefilm, men dette her handler like mye om kvinnene, og som i flere tilfeller var modigere enn mannfolka under 2. verdenskrig. 
I filmen Den 12. Mann så møter vi Jan Baalsrud, spilt av Thomas Gullestad, som er på flukt fra tyskerne nord i Norge. Hans skjebne hviler helt og holdent på lokalbefolkningens vilje til å hjelpe til.
- Det er hjelperne og spesielt kvinnene i nord- Norge som var de store heltene i denne historien, og det er de vi har fokusert på. Tyskerne fungerer kun som en motstand, det var ikke veldig mye plass til å gi de masse bakgrunn og dybde. 
JantelovJeg var selv på pressevisningen for filmen og sjelden har jeg sett så mange følelsesmessige reaksjoner fra gråtende journalister som under visningen av Den 12. mann. Zwart forteller at han har vist filmen noen ganger for publikum allerede med både verdenspremiere i Tromsø og festpremiere i hjembyen Fredrikstad og man kan føle hans tilfredshet over de positive tilbakemeldingene han har fått til nå.
- Når folk både er rørt og de sitter i spenning, så er det ikke så mye mer jeg kan gjøre. Det lukter litt jantelov når man skal kritisere selv om man liker det man ser, som å få kritikk for å gjøre autentiske ting. Jeg blir nok aldri kvitt Hollywood-regissør stempelet, og det kan ikke jeg ha fokus på heller. Dette er den beste filmen jeg har laget i hele mitt liv. Nå må jeg vurdere å ta en Ari Behn og tatovere den sekseren på armen, sier han spøkefullt.

Jonathan Rhys-Meyers, kjent fra blant annet Vikings har en av hovedrollene i den 12. mann. Foto: René Zografos

- HistorieløstZwart synes det er mange forståsegpåere som lettvint kritiserer og som rett og slett har feil i sine påstander. Arrene i ansiktet til tyskeren Kurt Stage spilt av Johnatan Rhys Meyers er et godt eksempel på det.
- Arrene i ansiktet til den tyske kommandanten er helt autentiske. Disse arrene var et statussymbol som viste at du drev med fekting som igjen betydde at du hadde gått på privatskole. Og da blir det historieløst av en anmelder å si at det er en klisjé. Hva skal en filmskaper gjøre da, spør han og fortsetter. For en filmskaper får fort kritikk om han ikke er historisk korrekt, og når jeg nettopp er det så blir det også kritikk. Zwart presiserer at han ikke er arg på pressen med har likevel en oppfordring om å være mer etterrettelige.
- Jeg husker når vi tok den avgjørelsen om å bruke disse arrene i ansiktet, som er det korrekte å gjøre, så hadde jeg samtidig en summetone i bakhodet om at dette kommer noen av de norske anmelderne å henge seg opp i. - Se her, her er det en antagonist som har arr i ansiktet, men så valgte jeg altså å gjøre det autentisk.

Foto: René Zografos

- Stol på deg selvI den sammenhengen ønsker Zwart å komme med et lite varsko til dagens unge filmskapere
- Ikke la dere disiplinere av hipsterrasismen, det betyr at man ikke skal lytte til forståsegpåere eller de som liksom alltid skal være "riktige" og som har små sære franske filmer som sin "kred". Så jeg vil bare oppfordre unge filmskapere til å stole på seg selv og at du har lov til å like det du liker og ikke la noen disiplinere deg. En venn av meg sa en gang. Hvis den filmen du lager er så veldig viktig, da er det vel et poeng at flest mulig ser den. Det synes jeg er et godt poeng. Altså, gåsehud, klump i halsen, tårer i øyekroken, lyver ikke. Det er som du sier, journalistene sitter og gråter i kinosalen, men så kommer de ut og begynner å tenke. Da savner jeg ærlighet og at man våger å stå for det man mener. Dette er noe som både jeg og Veslemøy (Kona til Harald og produsent på Den 12. mann) har merket seg 180 prosent annerledes i USA. Når vi flyttet dit så er det helt fritt for en sånn type disiplinering, så vi kaller oss litt landsflyktige noen ganger når vi har "rømt" til USA for å få lov til å være litt friere. 
Aldri stressaMan forstår man snakker med en lidenskapelig filmskaper når man er i samme rom som Harald Zwart, han strutter av entusiasme og bedyrer at han er med på alt innen filmproduksjonen.
- Jeg synes alt er spennende og er jo en person som er delaktig i alt. Jeg er produsent, sjekker enkle ting som overnattinger på hoteller. Alt fra begynnelse til slutt går via meg så det er ikke en annonse, ikke noen ting som ikke er innom meg. Og det synes jeg er riktig, det er en filmskapers oppgave. Jeg kan mest om denne filmen, alt om budsjett, hvert tall, jeg kan hver post og alle produsentene sjekker inn med meg hele tiden hvordan vi fordeler midlene. Det er jeg som sitter med daglig oppdateringer og tar de nødvendige prioriterningene til enhver tid, som legger til at han likevel aldri føler seg stressa da han lager film. 
Hvorfor pleier du å ha premierene dine i Fredrikstad?
- Jeg har jo ikke noen tilknytning til Oslo, jeg er fra Fredrikstad, så da blir det premierer der, men jeg har også filmpremierer rundt omkring i store byer i utlandet. Den 12. mann er solgt til store markeder allerede, der i blant USA. Og de som har kjøpt filmen har ikke engang sett filmen, men bare en trailer. Men de har fått med seg historien. 
Som lidenskapelig filmelsker, synes jeg det alltid er spennende å høre hvilke filmer filmskapere liker, og spørsmålet ble også stilt til Zwart:
- Det er en veldig morsom historie som jeg bare har blitt fortalt og jeg håper jeg gjengir den riktig. Det var Wolfgang Plagge, en fantastisk pianist, som fikk oppdraget av en smart kulturpersonlighet, og det var å dele ut en pris for beste countrymusikk på Spellemannsprisen. 
Dette var altså en form for "Hipster-Racisim" (hipsterrasisme), og det synes jeg ødelegger mye fordi man ikke tenker med hjertet, bare med hodet, da tar man valg ut i fra hva andre kommer til å synes og ikke hva man selv synes er riktig. 
Så jeg vet ikke om de gjorde et forsøk på å drite ut Wolfgang Plagge, men de skulle gjøre et eller annet spennende rundt det at den klassiske pianisten skulle dele ut Country-prisen. Også ble han spurt etterpå av denne "smarte" journalisten: "Ja hvordan var det for deg da å dele ut Country-prisen?" Også svarer Plagge, han sier: "Jeg skiller ikke på sjanger, jeg skiller på god og dårlig musikk". Og det er mitt mantra også, jeg skiller mellom god og dårlig film helt uavhengig av sjanger. 
Blade Runner, for eksempel, er en fantastisk film, Back To The Future synes jeg er et av de best håndverksmessige filmer som er laget, og når jeg har sittet å pratet sånn som vi gjør nå med Steven Spielberg, Will Smith med flere, så når jeg da svarer at Back To The Future er en av de beste filmene, så er de helt enige. De synes det håndverket er fantastisk. Men det er umulig å lage en topp ti liste over de beste filmene, må jeg trekke frem en film, så sier jeg Amadeus, det er den filmen jeg går til, der jeg kan bli inspirert, den filmen synes jeg er helt utrolig.

Foto: René Zografos

TV-serier, har du tenk på å lage det noen gang?
- Ja, vi er jo i gang nå. Vi skal lage en TV-serie på ti episoder om det norske oljefondet, som er en humorserie for TV-Norge. Dette har vi ikke vært ute med ennå, så du blir den første som kan gå ut med dette. Du kan tease det som det heter. Jeg ser selv på masse på TV-serier, det er et perfekt format å ta med på flyreiser. Jeg flyr jo over Atlanterhavet kanskje to ganger i uken noen ganger. Kan fly tur-retur USA samme dag. Så når jeg flyr, så ser jeg masse TV-serier. 
I filmproduksjon så trekker Harard Zwart frem viktigheten av filmmusikk, og med på Den 12. Mann har de fått med seg komponisten Christophe Beck, kjent for musikken til Disney-filmen Frost og snart aktuell med Antman 2 i 2018.
Kjøpte rettighetene for 17 år siden- Ja, det var et scoop å få med seg Beck på denne filmen. Det er musikken som gjør filmen episk. Tenk deg Spielberg uten John Williams eller Back To The Future uten Alan Silvestri. Så det er jo faktisk mer enn halvparten av opplevelsen. Det er som en produsent sa til meg en gang: "Det er ingen som har gått ut av en kinosal og nynnet på en kamerabevegelse". Det synes jeg var så utrolig riktig sagt, du kan legge på så mye fornuligheter, tøffe kamerabevegelser og teknikker du bare vil, men det har veldig lite å si for publikum, det er musikken som gjør alt, som får frem følelser. 
Harald Zwart ler høyt når jeg spør han om han ikke blir lei av film
- Nei det kan man vel ikke bli, men man blir vel lei av dårlig film også blir man alltid glad i god film. Jeg synes også det er masse fint i norsk film, og det merker jo alle nå, norsk film er helt fantastisk , og vi går mye på kino sammen med ungene og ser på både norsk og utenlandsk film. 
Om noen tror at Zwart har kastet seg på en bølge med krigsfilmer i kjølvannet av Max Manus og Kongens Nei, så tar nok de de skammelig feil 
- Vi kjøpte rettighetene til denne filmen for 17 år siden. At det har tatt så lang tid før den ble laget er tilfeldig og skyldes at det har vært så mange prosjekter i USA. Zwart presiserer at han jobber der det er gode prosjekter, og de kan like gjerne være utenfor USA.
Under budsjettZwart roser også filmstøtteordningene vi har her i Norge
- Det er ingen utlendinger som tror på meg når jeg forteller hvor mye penger vi får til å lage film i Norge. Vi er så heldige at vi aner det ikke selv engang. 
Vi klarte å lage denne under budsjettet på 64 millioner, og vi fikk mye ut av pengene fordi alle ga så mye, alle ga jernet fra grip til musikk, de ga mer enn de fikk betalt for, fordi mange følte et slikt eierskap til filmen og alle følte de var med på å lage noe som var veldig flott og viktig. Det er også tilfredsstillende for Veslemøy og meg å gjøre vårt eget prosjekt som med Den 12. Mann. Vi har sagt nei til studioprosjekter og andre ting for å nå gjøre egne ting. Det samme er det med den nye TV- serien Oljefondet vi skal lage. Det er vårt eget prosjekt sammen med Tom Gulbrandsen som vi nå endelig kan dra frem fra skrivebordskuffen. Og det er nettopp det som har vært så tilfredsstillende med Den 12. Mann, man kan gjøre forandringer uten å sjekke med en haug av andre beslutningstakere, så jeg kan lage den filmen jeg vil - det har vært en veldig god følelse. 
- Modig, har vært et stikkord for denne filmen. Vi har vært modige på foto, på musikkvalg, på casting, på måten vi har gjort scener på, vi har vært modige i alle aspekter av filmen, og det føler jeg at vi har fått full uttelling for. 
Samtidig synes jeg det er veldig gøy å få oppmerksomhet rundt filmen, og ikke minst på vegne av alle andre som har jobbet hard med dette prosjektet, så hvis den skulle forsvinne som pust i sivet så ville det bare vært trist etter så mye jobbing, sier Zwart som nå synes det skal bli deilig med en velfortjent juleferie på hytta på Dagali, en familiehytte de har hatt i mange år.