Råskinn av en musikal

West Side Story
Premiere 4.november 2020
På Chateau Neuf, Oslo
Musikk: Leonard Bernstein
Sangtekster: Steven Sondheim
Koreografi: Belinda Braza
Regi: Mattias Carlsson
 
Med Astrid Giske, Sondrey, Anette Amelia Larsen, Håvard Eikeseth, Alexander Langset med flere

---

Anmeldelse av René Zografos
​​Etter åtte måneders koronaopphold så er endelig sceneproduksjoner i gang igjen. På Chateau Neuf så setter de opp kanskje den mest kjente musikalen av dem alle; West Side Story. 
Før premiereforestillingen, holdt kulturminister Abij Raja en tale for å ønske sceneproduksjoner velkommen tilbake etter en ufrivillig koronapause. I samme tale kalte han produksjonsteamet i Starworks og Taran, for råskinn, som tør å sette opp noe nå i den utfordrende tiden vi er i. 
Og vi får da til de grader oppleve et råskinn av en musikal også. I West Side Story anno 2020 spares det verken på røft språkbruk som dagens unge vil kjenne seg igjen i, eller på scenografien som treffer godt i det litt kalde gjengmiljøet musikalen skildrer. 

Foto: Tovita Razzi

​Dagens West Side Story på Chateu har forståelig nok fornyet seg og blitt mer urbant etter scenepremieren i USA i 1957, som senere ble til film i 1961. En ny filmversjon, som er produsert av Steven Spielberg, har premiere i desember i år.
 
West Side Story skildrer det «klassiske» opprøret mellom to gjenger der Maria og Tony, fra hver sin gjeng, forelsker seg i hverandre. Og det er jo fy fy. 
 
Det er ingen liten produksjon vi får servert, hele 29 dansere og skuespillere drar forestillingen trygt til havn. 
Men mens der tradisjonelle musikaler har distinkte hovedkarakterer så skiller den norske West Side Story seg ut med at de fleste i det store ensemble av dansere og skuespillere er like viktige som hovedrollene. Noen av de «stjal» også showet denne kvelden. 
For begge hovedrolleinnehaverne anført av Sondrey (Tony) og Astrid Giske (Maria) ble litt malplasserte. Sondrey fordi han ikke hadde den nødvendige selvtilliten som karakteren Tony må ha, som igjen gjenspeilte seg i litt keitete dansing. Skuespillermessig var det også for svakt. Astrid fordi hun er for flink og klassisk skolert vokalmessig, en vakker stemme, men som nok hadde passet bedre inn i rollen som Fantine i Les Miserables eller Christine Daae i Phantom Of The Opera. Sistnevnte rolle har hun allerede gjort med glans i folketeatret.
 
Men det var så mye som var bra. 
Anette Amelia Larsen, må trekkes frem i den tøffe rollen som Anita. Supertalentet Alexander Langset spiller overbevisende godt i rollen som Action. 
Zahid Ali og Nils Ole Oftebro leverte troverdig politiroller, dog med en humoristisk undertone. 
Fint var det også å ha orkesteret på scenen, musikken og det tekniske satt meget godt.
 
Selv om West Side Story er en «gammel» musikal så er den likevel hyperaktuell for oss som lever i dag, med det truende koronaviruset over oss. For West Side Story handler også om samhold og sosialisering. Og det trenger vi mer enn noe annet av i dag. 
Alt i alt så ble dette gruppeseier, for seier ble det. West Side Story er både underholdende og severdig. Og musikken er udødelig. 
Som Abij Raja nevnte innledende, at noen våger å sette en slik produksjon i gang i disse tider er helt rått. Råskapen bør belønnes med en folkevandring til Chateu Neuf, for vi trenger kulturen og kulturen trenger oss - mer enn noen gang.